Koordinert besøksforvaltning som redskap for bærekraftig reiselivsutvikling

Artikkelen undersøkjer korleis koordinering og samhandling mellom ulike forvaltningsaktørar fungerer for å sikre ei berekraftig reiselivsutvikling i Nærøyfjordområdet, der 96 % av verdsarvområdet er verna som landskapsvernområde eller naturreservat. Studien er gjennomført som ei casestudie basert på 12 kvalitative intervju med representantar frå lokal og regional forvaltning, hamnevesen og reiselivsnæring, i tillegg til dokumentanalyse av planar og observasjonar frå møte.

Hovudfunna viser at forvaltninga i området er fragmentert og prega av sektorvise lovverk, noko som skaper utfordringar for å handtere det aukande besøkstrykket frå masseturismen på fjorden. Sjølv om Nærøyfjorden Verdsarvpark fungerer som ein uformell samarbeidsplattform, møter partnarskapsmodellen institusjonelle hindringar på grunn av manglande formelt mandat og at sentrale aktørar står utanfor nettverket. Masseturismen medfører difor konkrete miljøutfordringar som bølgeerosjon i strandsona, støy og forureining. 

Forvaltingsrelevansen ligg i at studien peikar på naudsynte strategiar for å oppnå heilskapleg besøksforvaltning, særleg gjennom å forankre besøksstrategiar i det formelle kommunale planverket etter plan- og bygningslova og i planane til verneområdestyret.